| Unge og ressurssterke mordere på 1900-tallet |
| NATHAN FREUDENTHAL LEOPOLD JR. (19. november 1904 – 30. august 1971) og RICHARD A. LOEB (11. juni 1905 – 28. januar 1936), kjent som Leopold og Loeb. To rike universitetsstudenter som myrdet en yngre gutt i 1924. Leopold og Loeb var dengang 19 og 18 år gamle og innbildte seg å være nietzscheanske overmennesker: Deres høye intellektuelle nivå ville gjøre dem i stand til å utføre den perfekte forbrytelse uten å bli arrestert ... Historien inspirerte Hitchcock-filmen Rope (Repet) fra 1948. Les mer om Leopold og Loeb på: Wikipedia leopoldandloeb.com |
| JEFFREY LIONEL DAHMER (21. mai 1960 – 28. november 1994). Amerikansk seriemorder, nekrofil og kannibal, som tok livet av 17 gutter og menn mellom 1978 og 1991. Hoveddelen av mordene skjedde mellom 1989 og 1991, og de fleste av ofrene var homoseksuelle, sorte menn. Jeffrey Dahmer ble født inn i den hvite middelklassen, og som den typiske seriemorder dissekerte han døde dyr i oppveksten. Til tross for et attraktivt ytre slet Dahmer med dårlig selvtillit og som en følge av dette også rusmisbruk. I en alder av 18 år utførte han sitt første mord etter å ha plukket opp en 19 år gammel haiker. Etter flere drinker tok Dahmer livet av haikeren, fordi han "ikke ville at han skulle gå." Dahmer begynte på Ohio State University, men kuttet ut studiene allerede etter ett semester. Deretter vervet han seg til hæren, men ble dimittert bare etter to år på grunn av sin overdrevne drikking. I august 1982 ble han arrestert for blotting på en messe. Fire år senere ble han tiltalt for offentlig mastribusjon og dømt til ett års fengsel. I 1988 ble Dahmer arrestert for antasting av en 13 år gammel gutt. For dette satt han ett år i arbeidsleir. Det ble også krevd at han skulle registrere seg som sex offender. Han overbeviste dommeren om at han kun trengte psykologisk hjelp og ble løslatt etter fem år på grunn av god oppførsel. Kort tid etterpå innledet han serien med mord som til slutt endte med arrestasjonen i 1991. Sommeren 1991 lurte Dahmer enda en sort mann med seg hjem. Offeret rømte og fikk alarmert en politipatrulje. Politioffiserene som ble ført tilbake til Dahmers leilighet, avdekket tallrike fotografier av myrdede ofre og menneskerester. Flere kropper ble lagret i syrebeholdere, og det lå avkappede hoder i kjøleskapet, mens bestanddelene til et alter med stearinlys og kranier ble funnet i et av skapene. Dahmer innrømte å ha spist bicepsen til et av sine ofre, hvis skjellett han også hadde beholdt. Menneskekjøtt "smakte som biff", hevdet Dahmer. Dahmer ble funnet skyldig og tilregnelig på alle de 15 tiltalepunktene. Han ble dømt til 15 livstidsstraffer, til sammen 943 år i fengsel, en av de strengeste straffene noensinne gitt i staten Wisconsin. I løpet av fengselsoppholdet ble Dahmer mer og mer religiøs og hevdet å være en "gjenfødt kristen". I november 1994 ble Dahmer og en annen fange brutalt slått i hjel av en medinnsatt ved hjelp av en jernstang fra fengselets helsestudio. Jeffrey Dahmer-mordene har siden inspirert populærkulturen, i form av metal-tekster, romaner og filmer. Les mer: BBC Wikipedia Om filmen The secret life: Jeffrey Dahmer (1993) og psychothrilleren Dahmer fra 2002 |
| PATRICK "PAT" BATEMAN (oktober 1962 - 2003?) er en oppdiktet skikkelse og fortelleren i romanen American Psycho av Bret Easton Ellis. Han dukker også opp i Glamorama og Lunar Park. Bateman kommer fra en rikmannsfamilie. Han var avgangselev fra Harvard-universitetet i 1984, og fra Harvard Business School to år senere. Like etter flyttet han til New York City, hvor han arbeider på Wall Street og bor på Upper West Side. Bateman er pen, dannet og intelligent. Han er også en seriemorder som tar livet av en svært variert gruppe mennesker, fra modeller og kollegaer til bomser og prostituterte. Handlingene, torturaktige mord og kannibalisme inkludert, er beskrevet i grafiske detaljer. Les mer om Patrick Bateman og American Psycho: Wikipedia Bret Easton Ellis´ offisielle website |
| JOHN AUSONIUS (12. juli 1953 -), født Wolfgang Alexander Zaugg, også kjent i mediene som Lasermannen. Svensk bankraner og rasistisk morder, som også forsøkte å være seriemorder. Fra august 1991 til februar 1992 skjøt han 11 farvede mennesker og drepte en av dem i Stockholms- og Uppsala-området. I begynnelsen brukte han en rifle utstyrt med lasersikte, derav hans tilnavn. Senere byttet han til revolver. Lasermannen ble arrestert i juni 1992 og dømt til livstid i fengsel. Wolfgang Zaugg vokste opp som sønn av tysk-sveitsiske innvandrere. Han ble ofte plaget som ung på grunn av sitt sorte hår og mørke hudtone. Som voksen bleket han håret blondt og byttet navn, først til John (Wolfgang Alexander) Stannerman og senere til John Ausonius for å skjule sitt ikke-svenske etternavn. Han gikk på den private tyske skolen i Stockholm, men droppet ut. Siden fullførte han videregående skole via et voksenopplæringsprogram. Etter et par års mislykkede studier sluttet han også på det kongelige teknologiske institutt. Stannermann/Ausonius hatet kommunister, sosialdemokrater og innvandrere - og drømte om å bli rik. Etter å ha jobbet som drosjesjåfør begynte han med aksjehandel. Han utviklet et talent for å utnytte markedet og opparbeidet seg raskt en liten formue. Han levde et jappeliv, og innen utgangen av 1980-tallet bodde han i en luksusleilighet i Stockholm. Dårlige investeringer satte imidlertid formuen hans over styr, og under en tysklandstur ble han spilleavhengig. På denne tiden begynte han å robbe banker for å kunne opprettholde den kostbare livsstilen. Han utførte mer enn 18 ran, alle utført på nærmest identisk måte. Ausonius, som ble svensk statsborger i 1979, hatet også innvandrere og utlendinger. I begynnelsen lette han etter kriminelle innvandrere som han kunne drepe. Dette trettet ham raskt, og han bestemte seg etterhvert for å simpelthen drepe enhver innvandrer. På denne måten håpet han å skremme alle sammen ut av landet. Laser- mannen trodde også at innvandrerdrapene tok politiets oppmerksomhet bort fra alle ranene ... Journalisten Gellert Tamas skrev Lasermannen - en berättelse om Sverige (2002), som ble en bestselger. I 2005 ble biografien skrevet om til et teaterstykke og filmatisert av SVT samme år, som en miniserie i tre deler. Les mer om Lasermannen: SVT |